Geografisk variasjon

Opphav
Arnstein Staverløkk
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Lisens
CC BY 3.0 Creative Commons Attribution

Sørlig underart av åkerhumle Bombus pascuorum ssp. pallidofacies. Legg merke til lys grå behåring på T1.

Opphav
Arnstein Staverløkk
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Lisens
CC BY 3.0 Creative Commons Attribution

Nordlig underart av åkerhumle Bombus pascuorum ssp. smithianus. Merk at også T1 og T2 er oransjebrunt farget.

Åkerhumle forekommer i tre underarter i Norge. Den vanligste, B. p. sparreanus, er vanlig i hele Sør-Norge opp til og med Nordland. Den har oransjebrun behåring på mellomkropp og bakstuss (T4–T6). T1–T3 domineres normalt av svart behåring.

I de sørøstligste deler av Norge finnes underarten B. p. pallidofacies. Denne har ekspandert nordover og er nå den dominerende underarten i de klimatisk mest gunstige områdene på Østlandet på hver side av Oslofjorden. Denne kan skilles fra underarten B. p. sparreanus på at den har lysegule hår i ansiktet, en delvis hvithåret underside og omfattende gråhvit behåring på T1. Mellomkroppen og bakkroppen er vanligvis lyst gulbrunt behåret. Bakkroppen har lite utpreget svart behåring og kan noen ganger helt mangle svarte hår. Det finnes imidlertid en del overgangsformer mellom B. p. sparreanus og B. p. pallidofacies på Østlandet.

Nord for polarsirkelen forekommer B. p. smithianus. Denne skilles fra B. p. sparreanus på at behåringen på hele bakkroppen er oransjebrun som på mellomkroppen.

Med den store individuelle variasjonen som finnes hos åkerhumler, er det ikke alltid mulig å bestemme enkeltindivider til underart. Dette gjelder særlig der underartene møtes geografisk og hvor det forekommer overgangsformer.